Gamle resirkulerte vinduer representerer bærekraft og estetikk. Vinduene kommer fra ulike steder og bærer på sin egen historie. Ved å gjenbruke dem, ønsker jeg å redusere avfall og behovet for nye materialer.

Hvert vindu har sin egen historie og håndverksmessige detaljer som ikke finnes
i moderne produksjon. Jeg har valgt å fjerne hengsler og unødvendig beslag på vinduene jeg bruker i den iscenesatte forestillingen.

Vindu som symbol

Vinduer kan være en metafor på  forholdet mellom det indre og det ytre, det kjente
og det ukjente, samt individets forhold til samfunnet og omverdenen. Vinduets metaforiske betydning kan spores tilbake til flere kulturelle og historiske kontekster, der det fungerer som et symbol på både separasjon og forbindelse.

I den iscenesatte forestillingen "Den andres ansikt" er vinduet selve rammen for hendelsen. Der sporene vil stå igjen som bevis på møtet med den andre. Det vil både være møtets forbindelse og være deres fysiske separasjon.
Følg lenke til mer om fargevalg på vindusrammene.

Vindu i litteraturen

I litteraturen brukes vinduer til å symbolisere isolasjon eller en barriere mot omverdenen, samtidig som de tillater en visjon eller innsikt utenfra. For eksempel, i Emily Brontës "Wuthering Heights" fungerer vinduene som en metaforisk grense som skiller de stormfulle lidenskapene innenfor fra den ytre verdenens relative ro og orden (Brontë, 1847). Samtidig representerer de muligheten for å se ut – eller inn – og dermed et ønske om forbindelse eller forståelse på tross av fysisk adskillelse.

Vindu i psykologien

I psykologien har vinduet blitt brukt som metafor for å utforske individets bevissthet og selvforståelse. Carl Jung refererte til vinduet som et symbol på hvordan individet ser ut mot verden og hvordan verden kan se inn i individet, en metafor for selvinnsikt og det ubevisstes gjennomsiktighet (Jung, 1964). Dette gjenspeiler en dypere forståelse av vinduets rolle som en portal ikke bare mellom fysiske rom, men også mellom ulike aspekter av menneskelig erfaring og bevissthet.

Vindu i filosofien

Filosofisk sett har vinduet også blitt tolket som en metafor for menneskets begrensede perspektiv og erkjennelse. Maurice Merleau-Ponty brukte vinduet som et bilde på hvordan vår persepsjon både avslører og begrenser vår forståelse av verden, ettersom vår fysiske og subjektive posisjon 'bak vinduet' farger vår oppfatning av det som ligger utenfor (Merleau-Ponty, 1945). Vinduet representerer dermed skillet mellom subjektet og objektet, mellom det selvopplevde og det observerte, og inviterer til refleksjon over erkjennelsens grenser.

Referanser:
Brontë, E. (1847). Wuthering Heights
Jung, C. (1964). Man and His Symbols
Merleau-Ponty, M. (1945). Phenomenology of Perception